Da du gikk…..

Det føles som du tok med deg hjerte mitt da du gikk. All verdens forståelse, for at dette er det eneste rette, gjør ikke sorgen noe enklere å bære akkurat nå.
Den eneste trøsten jeg kan finne er at det går over. Mange har gått denne veien før, og den er like sår for alle. Men det går alltid bra. Kanskje også bedre.
Jeg håper bare såret slutter å gape raskt. At sorgen over å ikke ha deg, blir overskygget av noe som er bedre for meg i hverdagen.

Dette er den syvende dagen, hvor jeg holder ut til jeg er innefor døren, før jeg faller sammen. Jeg blir sittende på gulvet i gangen og hikste. Rådvill, motløs og ensom… så fortvilende ensom, med sorgen.
Den eneste trøsten, er at siste gang jeg så deg…. Var det kinn mot kinn… nært og godt…. og de siste ordene står…. Jeg er veldig, veldig glad i deg. Takk for at du sa det samme til meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 26. januar, 2010 at 16:33 Kommentarer (2)

En ganske alminnelig uforglemmelig unik, torsdag….

 

Glem roser, romantisk middag med levende lys og god stemning. Plutselig følte jeg det. En ganske alminnelig uforglemmelig unik, torsdag…. De store ordene passer helt perfekt.

Jeg elsker deg.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 12. mars, 2009 at 23:25 Kommentarer (3)

Morgenstund….

Vekkeklokken ringer, og jeg strekker meg raskt etter den for å ikke forstyrre deg mer enn jeg må. Jeg vet jeg burde stå opp med en gang, men du fungerer som lim. Jeg klarer rett og slett ikke å slippe dyna og deg. Tanken om hensyn forsvinner så svimlende fort når du ligger der varm og god. Jeg kryper inntill og kysser deg på brystet. Du sukker og holder godt rundt.

I halvsøvne legger du hånden på kinnet mitt, og stryker meg forsiktig. Og jeg kjenner at planen om å bruke lang tid på badet før jobben ikke kommer til å fungere idag heller. Det er snakk om prioriteringer. Din nakne varme kropp mot min, gjør valget enkelt. Jeg blir liggende litt til. Du holder godt rundt meg, og sier uten ord at du heller ikke vil jeg skal gå. Og i akkurat dette øyeblikket føler jeg meg tryggere enn noen gang.

Klokken ringer igjen, og jeg ser min egen begrensning i forhold til både tid og selvkontroll. Så jeg må, samme hvor lite lyst jeg har, trekke meg unna og begynne dagen.

Da jeg står i døren før jeg skal dra, må jeg se bare litt. Og du er så vakker. Sterk og vakker. Og jammen klarer jeg ikke å krabbe en bitteliten tur inntill.  Jeg gleder meg til du leser beskjeden jeg har skrevet på baderomsspeilet…. Om det å sette pris på….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 12. februar, 2009 at 23:00 Kommentarer (0)

Romantikk….

Besteste har bestemt seg for at han ikke er romantisk, at han ikke evner å gjøre de riktige tingene til riktig tid.

Kall meg gjerne smårar, men jeg synes det er veldig romantisk at han vil bygge pc til meg. At han måker snøen som truer med å gjøre meg utilgjengelig, og at jeg er innvitert til å overvære spillkveld med gutta.

Så får jeg bare håpe han finner mine forsøk på å være husmor like romantisk, og at han en dag ser at pms har sin sjarm.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 9. februar, 2009 at 00:32 Kommentarer (0)

Den største gaven….

 

Noen ting er så store at de blir vanskelige å sette ord på. De er så nære at det er vanskelig å forholde seg til dem, og så viktige at man ikke kan tenke seg et liv uten. De er så vonde at man ikke tror man overlever.

Også står jeg her, så uendelig stolt og takknemmlig.

Du gav meg hjertet ditt….

Og jeg skal gjøre alt jeg kan for å ta vare på det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 6. februar, 2009 at 22:05 Kommentarer (0)

Du er der…. sånn rett før….

Jeg liker å høre lydene dine når du gjør deg klar for natten. At du er akkurat der, sånn rett før jeg skal sove.

Jeg nyter å kjenne huden din, under fingre og kinn. At du er der, sånn rett før jeg skal sove.

Jeg lytter etter pusten din, og føler meg trygg og tilfreds. At du sovner før meg, sånn rett før jeg skal sove.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Ukategorisert on 6. januar, 2009 at 22:52 Kommentarer (9)

Styrkeprøven…..

 

Det er bratt. Noen ganger mister jeg fullstendig pusten av å ta meg opp motbakkene, for så å være fullstendig tom for energi. Ikke ane hvor jeg skal finne krefter til å finne tilbake gleden jeg hadde i bunnen av bakken.

Men jeg har vært så heldig å få med meg en liten fugl på veien, som kvitrer meg i øret, at alt har en mening. Enhver motbakke gjør deg sterkere og klokere til neste gang. Jeg synes ikke denne tanken er et hån, snarere tvert imot. En venn på veien, som sier at i enden er det bra. Eller så godt som det kan være.   (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 5. januar, 2009 at 22:41 Kommentarer (4)

Når språket er i veien for det man vil si…..

 

Skulle ønske jeg hadde et verktøy som kunne oversette litt for meg jeg. Fra kvinnespråk til mannespråk. Som slettet alt som kunne missforstås og kjørte ordbok der jeg trampet feil.

Som fortalte at i bunnen av de kjipe samtalene lå det kjærlighet og et ønske om å komme videre. Ikke bebreidelser og ønske om å såre.

 

Skulle ønske at drømmer om gleder, ikke ble tatt som en fornærmelse. Men snarere være noe du ønsket for egen del også. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 16. november, 2008 at 18:59 Kommentarer (10)

Merkedagsminner….

 

6 mnd…

 

Champagne og jordbær…

Riga….

Kino og gode middager….

Parken på Majorstua….

Tur i solen langs vannet…..

Ikea-date en lørdagkveld….

Flytting til ny leilighet….

Grilling på Grefsenkollen….

Tordenvær i Holmenkollen….

Sammen med venner….

Trygge armer når jeg var syk….

 

Takk….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Ukategorisert on 4. november, 2008 at 15:43 Kommentarer (4)

Usikkerhet….

 

Jeg kjenner den salte smaken av tårer, og vet at det er høst.

Mørket tar meg og river sjelen i biter som virker umulig å reparere.

Skal jeg møte nok en høst uten trygge armer rundt meg? Jeg vet jeg klarer, jeg ønsket bare så inderlig at denne gangen skulle det være annerledes.

Jeg kan gjøre det enkelt. Be deg gå. Og aldri finne ut om du ØNSKET å være der men bare ikke forsto. Eller jeg kan bli. La mørket rive som det alltid gjør, og vente på solskinnet der jeg vet du er.

Det er ikke min rett å gjøre dine dager mørkere. Men jeg drømmer alikevel om at du skulle ønske å bringe tryggheten inn i mine.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Ukategorisert on 21. august, 2008 at 22:05 Kommentarer (12)
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00